Ordet kultur har utrolig mange definisjoner. Bare det å slå opp ordet på ordnett gir deg fem forskjellige forklaringer. Det er tydelig at dette er et vanskelig begrep, som omfatter mye. Edward Burnett Tylor mente at ”kulturen utgjør alle de ferdigheter og vaner som mennesket har tilegnet seg i kraft av å være et samfunnsmedlem”. En måte å forstå dette på er ved å se på alle de samfunnsskapte vanene som er blitt til ved det som er naturbestemt for oss mennesker. Ulike samfunn har dannet seg ulike ferdigheter og vaner, og kultur blir da det som skiller de forskjellige samfunnene fra hverandre. Med andre ord er kultur det et samfunn har til felles. For eksempel tradisjoner, handlemåter, normer, felles historie og selvfølgelig en felles forståelse av historien. Kulturer finner vi i alle størrelser og det er ofte andre ”subkulturer” innenfor hver kultur. Når det finnes så mange ulike kulturer som lever tett innpå hverandre oppstår det vi kaller kulturmøter. På den måten som mye litteratur og mange filmer fremstiller kulturmøter på får vi inntrykk av at det ofte danner konflikter med familien, men brobygging og felleskap med nye kulturer. Og det er mange som kjenner seg igjen i dette.
I den britiske filmen ”East is East” kjenner de sju barna til den strenge George Khan (Om Puri) seg veldig igjen i konfliktene som oppstår ved kulturmøter. George er en stolt pakistaner som prøver å oppdra barna sine til å bli respektable pakistanere, men familien bor i Salford i Nord-England og den britiske moren ville gjerne sett at barna ble godt integrert. Derfor strever George med å oppnå det han ønsker, men han er trofast til sin kultur og religion, og velger derfor å gjøre alt i sin makt for at barna skal følge i hans fotspor. Han mener selv at han bare prøver å gjøre det som er best for familien, men han glemmer helt å høre på dem og spørre hva de selv ønsker. Dette gjør at barna føler de ikke kan ta opp noe med han, og at det er bedre å lyve.
Barna sliter veldig med å finne sin egen identitet. De er halvt pakistanske og halvt britiske, noe som fører til at de blir dratt mellom to kulturer. Siden de er født og oppvokst i England, og alle vennene deres er britiske, føler de seg selv også mest britiske. Det som hindrer dem i å leve som briter er frykten for å såre faren, som igjen vil skape konflikt. Alle barna har drømmer som strider mot farens ønsker. Faren ønsker at datteren Meenah skal gå i sari, men selv vil hun gå i bukse og spille fotball. Sønnen Saleem går på kunstskole, men later som han skal bli ingeniør. Sønnen Nazir flykter etter et forsøk på arrangert ekteskap og får levd ut drømmen som en homofil motehandler. Mens Tariq sniker seg ut om kveldene og lever ut sin andre halvdel som strøkets Casanova.
Filmen illustrerer hvordan det som barn er å gjennomgå et kulturmøte. Mange opplever at foreldrene holder sterkt på tradisjonene og sin egen kultur, men de glemmer at barna ikke vokser opp i samme miljø som de selv gjorde. Barna vil som regel streve etter å passe inn og bli akseptert av de andre på skolen, samtidig som de ikke vil skuffe foreldrene sine. Dette kan føre til at de begynner å skjule ting, både for foreldrene og vennene sine. I filmen ”East is East” skjer nettopp dette. Barna sniker seg ut av huset, de går en annen faglinje enn det de sier, de spiser mat de ikke skal når faren er borte, de lyver om drømmene sine og de tør ikke si fra når det er noe de ikke vil. Faren begynner også å skjule ting. Han arrangerer ekteskap for to av sønnene sine, selv om han vet det virkelig skjærte seg for den eldste sønnen. Alle hemmelighetene førte til slutt til en stor konflikt.
Når man begynner å skjule ting for sine nærmeste og de man omgår mest får man et veldig anspent liv, der man egentlig ikke er seg selv. Dette er særlig dumt når man er i den alderen de eldste av Georges barn er, for det er da man begynner å virkelig finne seg selv og sin identitet. Man tar mange avgjørende valg i denne perioden som kommer til å påvirke resten av livet, og for å ikke angre på de valgene er det er viktig at man tar de selv og ikke lar andre gjøre det for seg.
Det er mye foreldrene kan gjøre for at barnet skal få det lettere i kulturmøter. Blant annet ville det hjulpet om de var mer åpne for forandringer og mer villige til å bli kjent med andre kulturer, religioner og tradisjoner, men det som ville hjulpet aller mest var om de greide å sette seg inn i barnets situasjon. Det er jo tross alt foreldrene som har valgt barnets miljø, og da også et annet miljø enn det de selv vokste opp i. Det minste de da kan gjøre er å se at alt er ikke sånn som da de var barn. Ved en kombinasjon av at foreldrene lytter til barnet og ikke prøver å kontrollere alle barnets avgjørelser, og at de greier å se at barna ikke prøver å gå i mot foreldrene, men at de strever etter å passe inn i begge kulturene de er blitt plassert i, så tror jeg det ville blitt mindre konflikter og større spillerom for barna til å finne seg selv.
I blant annet reklamer vil det være nødvendig med andre elementer enn bare tekst for å fange menneskers oppmerksomhet. Farger, bilder, musikk, levende bilder osv. er med på å gjøre reklamen mer interessant. Både musikk og fotografier kan være med på å engasjere følelsene våres, og da både i en positiv og en negativ retning, alt etter hva formidleren prøver å oppnå. I reklamene til ulike redningsaksjoner som Plan Fadder, Unicef, SOS-barnebyer og Amnesty er målet å engasjere seernes følelser og samvittighet. Mange av bildene de bruker skaper ubehag, og den skriftlige teksten hjelper oss med å omsette de følelsene vi får, til handling. De informerer oss om hva vi må gjøre. 
