Ludvig Holberg var en dansk-norsk dikter fra Bergen som levde fra 1684-1754. Han levde en stund av å undervise i språk og musikk i Kristiansand, men han gjennomførte flere utenlandsreiser. Og da han i 1714 ble utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn og mottok et lite stipend, foretok han sin fjerde og lengste utenlandsreise til Nederland og Belgia, før han endte opp i Frankrike, der han studerte fransk litteratur. Allerede før 1730-tallet virkelig hadde begynt greide Holberg å bli utnevnt til professor i metafysikk, professor i latin og i tillegg fikk han også den historiske lærestol. Han ble regnet som den fremste litterære skikkelsen i Danmark-Norge, og selv om han var klassisist var han mer en opplysningsmann. Det at han var en klassisist innebar at stilretningen hans stilte den antikke litteratur og kunst opp som mønster. De som var klassisister gjorde det motsatte av barokken, de forenklet, i stedet for å legge til så mye som mulig. De brukte også mindre plass på følelser og mer på logikk, og derfor ble prosa mer vanlig enn lyrikk. Det som gjorde Holberg til en typisk klassisist var at han kopierte forbilder og holdt seg strengt til nedarvede sjangrer og konvensjoner. Å være en opplysningsmann var det samme som å være en utviklingsoptimist. Ved hjelp av fornuft og opplysning, var målet å nå fremskritt, toleranse, harmoni, frihet og fred.
| Bildet er malt av den danske maleren Jørgen Roed i 1847. |
Holberg hadde også som mål å gi Danmark-Norge eksempler på alle de sjangrene som manglet i den nasjonale bokheimen. Noen av de sjangrene han greide å introdusere var essay, fabler, epistler, reiseromaner, komedier og heltedikt (epos). Mellom 1744 og 1751 kom Holberg ut med tre Essayistikks; Moralske Tanker, Epistler og Moralske Fabler. Romanen han skrev het originalt Nicolai Klimii iter subterraneum, og ble gitt ut i 1741, men den ble oversatt til dansk året etter (Niels Klims underjordiske Rejse). Holbergs første dikt, Peder Paars, kom ut i 1720. Det var et komisk heltedikt, med form som en parodi på det antikke epos. Han gav også ut to dikt til, i løpet av 1720-tallet (4re Skæmtedigte og Metamorphosis eller Forvandlinger), men det var komediene som løftet han til å bli ansett som den fremste litterære skikkelsen i Danmark-Norge.
Holberg ga den klassiske formen nytt innhold, i tråd med opplysningstidens idealer, noe som gjorde at Holbergs komedier fikk et stort publikum til å se skeivheter i samfunnet og dumheter ved seg selv. Holberg skrev i alt over 30 komedier, og de fleste ble til i perioden 1722-1725, som kalles Holbergs “poetiske raptus”. Jeppe paa Bierget, Den politiske Kandestøber, Jean de France og Erasmus Montanus er bare noen av de særegne komediene hans, som ble spilt på teateret i Lille Grønnegade. Denne perioden førte til at Danmark-Norge fikk en ny og epokegjørende dramatisk diktning. Måten Holberg utviklet komedietradisjonen var ved å koble kjente komiske grep sammen på nye måter. Han koblet handlingen i skuespillene til sitt eget samfunn og til samtida. Gjennom det han skrev praktiserte han opplysningstidens ideer og idealer, ved at han tok opp temaer som var aktuelle. Komediene hans ble skrevet på dansk, noe som både fornyet dramasjangeren og gjorde at han nådde et stort og nytt publikum – byborgerskapet. Det som gikk igjen i Holbergs komedier var at de alle var konsentrert om én handling, men han gjennomførte ikke alltid enhet i tid og sted, slik som klassisk dramatikk gjør. Holberg uttrykte gjennom komediene sine at ideene fra opplysningstiden burde få råde mer, men i stedet for å moralisere nådde han publikumet med humor.
 Den danske skuespilleren Niels Andersen som Jeppe i Ludvig Holbergs komedie i en oppsetning fra 2004. Fotograf: Boern Andersen Bildet er hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Jeppe_p%C3%A5_Bjerget |
Kilder:
Tema vg2 : norsk språk og litteratur : lærebok og tekstsamling (2007)
Jansson, Benthe Kolberg, Det Norske Samlaget
Lastet ned: 10.01.11
Lastet ned: 10.01.11
